Feil buss
Nok en syvtimers busstur. Denne gangen til selveste hovedstaden Teheran.
I dag fikk vi nok et eksempel på at Iran er et ekstremt lett land å reise i. Stoppa en taxi-ish bil utenfor hotellet vårt. To dollar senere var vi på bussterminalen. Rusla så inn første og beste inngang og bort til første og beste skranke.
- Teheran!? Volvo!!!
- Now?
- Yes!
- Ok.
Etter betaling av noe som tilsvarer 5 dollar hver, geleiding av en fyr gjennom halve busstasjonen, en tur innom to nye skranker for bytte av kvittering mot faktisk bilett, satt vi på bussen. Ti minutter etter at vi ankom stasjonen.
Ståle var i et aldri så lite øyeblikk svært bekymret for om vi faktisk hadde booka oss ombord på en av disse “We go to goodbye”-bussene, til tross for vår relativt grundige understreking av at vi skulle kjøre Volvo (Volvobusser koster litt mer her, men vi unner oss den luksusen)
Riktig buss
All skepsis ble imidlertid gjort til skamme da det viste seg at vi hadde misforstått plattforminndelingen, så nå sitter vi altså å humper på en luxus-Volvo.
Vi har akkurat stoppet på en truckstopp hvor de aller fleste spiser noe som heter Hamburger. Det har absolutt ingen verdens ting med Hamburger slik vi kjenner det å gjøre, så vi står galant over. Kostholdet etter de obligatoriske pitabrødlignende greiene med Rosesyltetøy i dag tidlig, har derfor stort sett bestått av noe som på trøndersk ville vært omtalt som “Formkak”. De digger det her, og det finnes i alle varianter. Den lokale Colaen ZamZam og Kvick-Lunch kloningen TakTak har vi også fortært.
Bussmat
Vel framme i Teheran har vi booka oss inn på et strengt tatt overprisa hotell (men slikt er det visst her i hovedstaden) og Langørgen har funnet CNN. WLan i Lobbyen er det også. Stas.
Langørgen har funnet CNN
Vi slutter forsåvidt aldri å undre oss over hva de egnetlig mener med alt det rare de skriver på engelsk på bussene sine:
WFT???
WTF2