happygolucky.no

Dette har vært dagen for de noe drøye kontraster. Vi kom oss opp i den berømte rett-tia, og satte kursen fra motellet vårt og inn i hjertet av Monument Valley.

Hele dette området vi nå surrer rundt i ligger i Amerikas største Indianerreservat. Navajo indianerne bor vel forsåvidt fortsatt her, selv om det er et relativt trist syn. Byene består stort sett av trailer-camper, og det ser ut som om evnen til å kaste skrot er fraværende. Aldri har jeg sett så mange bilvrak, gamle vaskemaskiner, oljefat og generelt skrot som i dette området. At det kryr av løshunder og tjukke indianere i pick-up trucks, gir også stedet et inntrykk av at det vel er over sin kulturelle topp.

Monument Valley derimot, er et noe annet kapittel. Det er rett og slett spektakulært. Den eneste, og helt klart beste beskrivelsen jeg kan gi, er “Westernfilm”. Det er rett og slett som å være midt inne i en. Røde fjellkanauser, ørken og svære åpne stepper. Eller prærie som det vel heter her.

På veien opp til Grand Canyon, har vi også lagt turen innom, Antelope Canyon. I praksis er dette en lang og svært trang kløft, omgitt av utrolige formasjoner.

Grand Canyon er nesten for stor til at man klarer å ta innover seg herligheten. Det er bare rett og slett gigantisk. Nesten 1000 meter dyp, og gud-vei-hvor-stor i utsrekning, strekker den seg over et gigantisk landområde.

Vi kjørte langs sørsiden, langs den såkalte South-Rim, og fikk med oss solnedgangen.

Nå har vi kjørt via Hoover Dam til Las Vegas, hvor vi har sjekket inn på Las Vegas desidert kjipeste stripe-hotell. Tropicana. Det suger så lut at jeg ikke en gang gidder å tenke på det.

Det får si sitt at jeg har dusjet i kaldt vann i dag morges. SUX. (Vi klaga såpass i resepsjonen ved utsjekk at de gav oss halv pris, så vi får vel være fornøyde. 180 kroner for et dobbeltrom er jo ikke ille)

Nå skal vi strengt tatt bare surre rundt i Vegas en dag…