
Glade gutter. Mest for at to av dem akkurat har oppdaga at Hr Systad har dratt gjennom en god porsjon hundedritt og dermed til og med har dritt i ansiktet. Priceless.
Interlude IIAlt-J1 day ago
Kill and RunSia4 days ago
Love Is BlindnessJack White4 days agoDa lakker det og lir mot slutten av runde en her nede i Afghanistan. Tre uker med opptak er unnagjort, og på mandag setter vi kursen mot Norge, via Mazar-e Sharif. Tre fantastiske uker på tur med Task Uniten til de norske styrkene i Meymaneh, skal til syvende og sist ende opp som en dokumentar på NRK.
Det er rett og slett fantastisk å være tilbake i Afghanistan, selv om rammene rundt dette besøket er litt anderledes enn turen til Herat i September 2009. Det er fortsatt som å reise flere hundre år tilbake i tid. Folkene, naturen, kulturen og de syke forskjellene fra hjemme, gjør at dette må være det merkeligste landet man kan besøke i 2010.
Jeg har vært så heldig å kommet meg mye rundt i Faryab provinsen. Sett utrolig mye rart, og opplevd de rareste situasjoner. Den eneste gangen jeg har hatt æren av å være vettskremt denne gangen, var da vi på død og liv skulle snirkle oss langs en fjellvei hvor IVECO’en akkurat fikk plass, og det gikk stupbratt ned på den ene siden. Med vissheten om at disse veiene ikke akkurat er konsturert for kjøretøyer på åtte tonn, og at de strengt tatt er bygd av et folkeslag som ikke nødvendigvis er like nøye med veiskuldre som vestens veiarbeidere.
Dillemmaet ble utrolig nok om jeg skulle fortsette å være strappet fast i sekspunks-selen, eller holde en hånd på dørhåndtaket å rive dette opp hvis uhellet skulle være ute. Jeg klarte aldri å bestemme meg.
Her er noen schnæppshots fra den første tiden i Afghanistan.