Det viste seg plutselig at sommeren 2010 skulle tilbringes til det fulle i Afghanistan. Som embedded med den norske ISAF-styrken er jeg nå altså tilbake i Meymaneh, for å gjøre ferdig min del av dokumentarserien vi jobber med for NRK Fakta. Det er på en litt bizzaro måte svært tilfredstillende å være tilbake her, og få gjort seg ferdig med det vi har startet på.
Konseptet embedded er i utganspunktet fasinerende. Den beste oversettelsen på norsk er nok “innrullert”, noe som i praksis vil si at man “blir en del av” den norske styrken. Jeg har min plass i et av kjøretøyene, spiser, sover og reiser rundt med de soldatene jeg følger. For en sivilist er det svært mange nye og spennende sider med denne jobben. Bare det å få sett Nord-afghanistan på så nært hold er få forunt. Fattigdommen, det svært lave utviklingsnivået, kulturen, folkene, klærne, frytkten, ungene, luktene, støvet, varmen, dromedarene, krigen… det fortsetter i det uendelige.
At man i samme situasjon faktisk også beveger seg rundt med en moderne hær, med alt det som det medfører, gjørt at det kjapt kan bli litt overload med inntrykk. Etter noen uker har jeg begynt å komme meg inn i den militære lingoen, kjenne navnet på mange av folkene i kompaniet, skjønner hvorfor vi manøvrerer som vi gjør, hvem som bestemmer hva og hvordan moderne krigføring henger sammen. Læringskurven har vært noe bratt.
At vi, rent folkerettsmessig ikke er i krig, kan sikkertg godt stemme. Rent praktisk her nede er vi vi krig. Veldig i krig.


































































