happygolucky.no

Nyttår feires (som vanlig) på fantastiske Haugastøl. Til tross for litt rufsete forhold rent vindmessig i går, fikk vi en fin liten session ut av det.

Lyset på vidda på denne tiden av året her helt ubeskrivelig.

En liten times skøytetur langs Rallarvegen ble det også tid til. Ikke helt topp hva form angår, men veldig gøy å skøyte igjen!

Sydney er da meg et merkelig stykke by. Så langt ser det ut til at den utelukkende består av turister og asiater. Da med grov overvekt av Asiater.

Jeg har jo fått med meg at den jevne Australiener sutrer noe voldsomt over asiatene. Konseptet har sågar fått et eget navn her nede: “The Asian Invasion”

Ruslende rundt i Sydney er det lett å forstå hvorfor. De er rett og slett over alt. På tradisjonelt kaotisk asiatisk vis. Det minner meg i grunnen mest om Hong Kong.

Det er vel ikke feil å si at ingen av disse Australialand-byene treffer meg spesielt hardt.

De er på en måte bare “just-another-city” hele gjengen… Sjel-løse, kaotiske, ikke spesielt vakre og svært personlighetsløse.

Det er forsåvidt veldig bra. Men kanskje ikke all verden julete…

He får Hippi Camperen en overhaling. Cathrine har også insistert på å kjøre hele dagen iført nisselue… Til andre bilisters store glede…

Parkeringshus-smell. 426 kroner for 3 timer!

Det er ikke akkurat noe julestemning her men vi koser oss veldig likevel.

Det er et veistrekke på rundt 20 mil fra Torquay og vestover, som vel må sies å være greit spektaulært!

Vi har sett (in order of appearance): De tolv appostlene, ville koalaer (35 stk… Minst), The Arch, London Bridge og verdens feteste hus.

På veien snubla vi over byen Holbrook. Til tross for at vi er fire timers kjøring fra kysten er det en gigantisk ubåt her.

Holbrook er nemlig “The Submarine Town”.

Forklaringen er vissnok at kapteinen for denne skuta kom herfra, og på sine eldre dager fikk han den lysende ideen om å dra med seg droget av en båt hjem til sitt eget nabolag.

Så nå er altså Holbrook blitt til “The Submarine Town”

Fine folk!

Siden vi ikke har fått sett Koalabjørner i det fri, tok vi turen til Blackbutt(!) Reserve for å ta disse litt merkelige skapningene i nærmere ettersyn.

Det slår meg at de ikke kan være all verden enkle å spotte ute i det fri, da de sover 18 timer i døgnet, og strengt tatt ser ut til å gå for langt under halv maskin selv når de er våkne…

Bedagelige vesener!

Emu kunne de også by på i Blackbutt. Ikke det at de er noe mindre merkelige enn Koalabjørnen forsåvidt.

Nå er leiligheten i Newcastle vasket og ryddet, og i morgen går ferden videre sørover.

Jeg tussler rundt i slippers og har absoultt null og nix julestemning.

Det slår meg at julestemning er litt forskjellige avhengig av hvor i verden du bor…

For et par uker siden ble denne aktiviteten plutselig en photosjuut!

Takk til alle medvirkende for en morsom seanse!

Gøy!

Jeg tror kanskje vi har funnet Australias svar på Syden.

Vi tar en kaffe og begir oss ut på ferden sørover, mens vi lar Lonely Planet få det siste ordet hva syden anngår:

Some say the “Surfers” prefer other beaches and the “Paradise” is tragically lost!

Her er det regnskog. Med alt som det måtte føre med seg. Vi har vært på en aldri så liten rusletur med en nasjonalparkens egen guide, Dean, som må sies å være litt over middels interessert i regnskog generelt, og trær spesielt.

Jeg har, med mine Converse All Stars, sluppet langt billigere…

Det viste seg plutselig at mitt søskenbarn Line og hennes kjæreste Ben bodde 40 minutter fra Noosa.

Vi stakk derfor innom og hilste på dem i deres lille surfeparadis i byen med det komplett uttaleumulige navnet Maroochydore.

Veldig hyggelig å møte Line igjen og å få hilse på Ben. Middag på Maroochydore Surf Club ble det også.

Det finnes minst en av disse Surfeklubbene i hver eneste av byene på Sunshine og Gold-Coast.

Konseptet er en blanding av en surfe og livreddeklubb,
bingo, restaurant, spillebule og sosial hangout for folk som er glade i havet og stranda. I absolutt alle aldre.

Morsomt konsept!