Noen dager tar plutselig absurde vendinger… En telefon, litt “flaks” med timingen, og plutselig så sitter man i et helikopter på vei mot Utøya med et kamera mellom beina. Vikarierende ENG-fotograf på en måte
Det er vanskelig å beskrive hvordan dette så ut fra lufta. Sittende i et mini-helikopter i storm og regn med en fin fin og svært stødig pilot.
Døra på min side er tatt av slik at det er enklere å filme. Det er svært luftig i et helikopter uten dør.
Det tok litt tid før jeg skjønte hva som foregikk på Utøya. På første runde rundt øya, framstod den som helt tom. Helt til jeg så i vannet rundt. Det var fullt av folk. Døde og levende. Etter noen minutter ankom politiets beredskapstropp.
Rett og slett et utrolig uvirkelig syn.
Som en actionfilm live. Bare svært så ekte, og svært så trist.











































