happygolucky.no

Da er jeg utlært…. Herlig.

Vi har gjesteforeleser fra Amerika som snakker om Israels apartheid politikk….

Siden Ståle bare har en liten uke her, og skolen strengt tatt er slutt, har vi gitt full gass på turaktiviteten. Idag har vi dratt til den palestinske storbyen Hebron som ligger sør på Vestbredden. Ferden gikk som vanlig ved hjelp av kollektivtransport…. om enn noe skitten kollektivtransport denne gang:

Hebron er spesiell på flere måter, men mest pga at det ligger et Jødisk settlement med 500 SYKT fanatiske settlere MIDT inne i byen. Disse er stort sett Amerikanske jøder som rullere på å bo i Hebron, slik at “Guds utvalgte” kan opprettholde bosettning sin her inne… Hebron ble okkuperte i 1967, og store deler av det som da var Hebrons sentrum ble overtatt av jødiske fundamentalister som marsjerte inn med rundt 2000 soldater i ryggen, rev arabiske hus, og bygde Israelske hus der istedet… Så nå er store deler av Hebrons gamleby egentlig bare en svær jævla spøkelsesby, med ubebodde arabiske hus, og gamle butikker uten eiere…. TRIST


I tillegg ligger Abrahams grav her, som jo regnes som stamfar for både kristne, muslimer og jøder her, noe som selvsagt ikke bidrar til å roe ned stemmingen.
Selve graven til Mr. Abraham, fungerer som BÅDE synagoge OG moske, hvor muslimer og jøder kan se på hverandre fra hver sin side av graven gjennom stålgittre.

Ellers har byen ca 130.000 palestinske innbyggere og har et latterlig høyt aktivitetsnivå hva angår markeder, butikker, falaffelboder og trafikk. Hebron får ikke så jævlig mye besøk fra utlendinger om dagen, så vi har stort sett gått rundt med en liten hale med barn, nyskjerrige menn og pratesjuke arabere etter oss hele tiden. De engelske glosene som går igjen er “Where are you from?”, “Welcom to Hebron!” og “My name is Ahmed”… siden vår arabisk heller ikke er så jævlig mye bedre, tar ikke konversasjonen de helt store høyder… Men det er veldig morro.

Man føler seg til tider som David Beckham, når man rusler rundt her… VELDIG VELDIG anderledes enn ALT annet både her og i verden forøvrig…

På veien hjem traff vi svenske Marko, som jobber som freelance journalist her, og ble invitert med opp på taket av Schmidt-Girls-College, som ligger rett ved Damascus Gate, for en øl. Sykt fet utsikt over Jerusalems gamleby og hyggelige folk. Nå har en lang dag blitt til natt og det er definitivt på tide og få sovet bitte-litte-grann

Vi drikker haram-drinks i bakgården på American Colony med Marko, en svenske vi traff i en taxi fra Hebron i dag, og hans nederlandske kjæreste. The Usual Suspects Nora og Ståle er her selvsagt også… Hyggelig!!

Mange fra kurset drar imorgen, så vi har en liten avskjedsmiddag på Jerusalem hotell.

Som de fleste nok har fått med seg har jo “Guds Utvalgte” bestemt seg for å bombe Libanon noen 100-år tilbake i tid de siste ukene, og i den forbindelse har en liten motstandsbevegelse der oppe fått relativt mye oppmerksomhet… så også her…

I enhver cafè, frisørsalong, butikk og kiosk man måtte streife innom, er Al-Jazeera byttet ut med Al-Manar TV, Hizbullahs TV stasjon… Det er ikke så vanskelig å skjønne hvem som er de nye heltene på Vestbredden omdagen… Idag hadde “Guds-parti-TV” bestemt seg for å vise noe som vel må kunne klassifiseres som propaganda… NYT DET… Ikke hver dag man får servert slikt…

(Med mindre man ser på FOX News, men det er altså propaganda for “Guds utvalgte”… jeg skjønner dette kan være litt vanskelig…)

Vi har rett og slett dratt ut på Vestbredden med det for hensikt og se litt på hvordan det ligger ann med apartheid muren til Herskerfolket. Palestinske taxier er ikke helt som andre taxier, så nå dundrer vi rundt på feil side av veien i 100 km/t med arabisk popmusikk på full vreng. Siden journalist Ståle akkurat har kommet ned, har jeg latt ham ta seg av jobben som utegående reporter denne gangen.

Vi har betalt 10 kroner hver for denne ferden, og vi har snart kjørt taxi i 30 minutter… slett ingen upris…

(MODERN: Vi har sikkerhetsbelter på… Prøvde oss uten, men fikk streng beskjed om å ta dem på… er usikker på om det er bra eller dårlig)

Da ser det jaggu ut til at jeg leker med døden på forsiden av Dagbladet…. Herlig. Imorgen har vi eksamen og jeg leker med døden… Ikke bra.
Det eneste jeg egentlig lurer litt på er hva Dagbladet skylder meg av penger for bruken av de bildene….

Vi har tatt en tur rundt på vestbredden….. Startet ved den nye fantastiske veggen disse driftige Israelerne bygger…..

Vi inntar lunch på taket av Papa Andreas restaurant. Ståle har fått surret litt i gamlebyen, mens jeg har vært flink student.

Da kom hr. Langørgen til den hellige byen…. Kwayse!!!

Siden jeg har du par uker her nede etter at kurset er ferdig, planlegger jeg å ta en tur til Egypt for å praktisere litt. Tror det blir veldig bra. Men da må det jo planlegges litt, og den ensomme planeten er jo en hyggelig følgesvenn i så måte…

Idag har turen gått nordover langs Jerusalem-Vests hovedgate “Jaffa Street”, og endt opp i Mehane Yehuda. Mehane Yehuda er det størrste Jødiske matmarkedet i Jerusalem, og det er ganske interresant å være her. Det hele minner veldig om å være i Øst-Jerusalem på de arabiske markedene… forskjellen er bare at her har alle kippa og snakker Hebraisk… Fasinerende hvor like disse folkeslagene egentlig er…

I Lonely Planet står det å lese at dette er en av favorittplassene til de Islamistiske selvmordsbomberne… Æim’sayin… Like greit å komme seg unna…

Kvelden har bestått i å ta bilder av Jerusalem i solnedgang fra Mount of Olives, bli dratt inn i et bryllup på vei hjem av svært hyggelige og ivrige arabiske menn, unngå å måtte danse for harde livet, gå forbi et lik av en ihjelstukket turist ved Damascus Gate, og ta et glass rødvin med noen lærere og studenter på Jerusalem Hotel… Helt vanlig dag i Den Hellige Byen.

Grov bagel med pesto og pasjonsfruktjuice i vest-Jerusalem… Kontrasten mellom Qalandia og her er ganske ekstrem…. Men slik er vel apartheid….
PS: En stor takk til Svein som muliggjør fortsatt mobilblogging

DETTE har vært DEN SJUKESTE dagen så langt….

Dagen presterte å starte med noe så trivielt som SKYER… Det høres kanskje litt merkelig ut for blaserte-sommer-nordmenn, men dette er altså de første skyene jeg har sett på over 1 mnd…. Det gikk imidlertid raskt over til de vanlige 35+ i skyggen og skyfri himmel…. så nå renner svetten igjen…

Etter en hard dag på skolen besluttet vi å ta en tur til Ramallah… Byen ligger en 10 minutters kjøretur nord for Jerusalem og er hovedsete for den Palestinske presidenten. (Regjeringen, dvs de av dem som ikke er arrestert, holder nå til på Gaza) Det litt fiffige med Ramallah er at apartheid-muren går midt imellom her og Jerusalem, ved en flyktningeleir ved navn Qalandia, så turen til Ramallah tar 10 minutter, mens det tilbake til Jerusalem tar mellom 1 og 2 timer… (Kommer tilbake til vår retur mot slutten av posten…)

Ramallah er kanskje den fineste og mest spennende av byene jeg har vært i på Vestbredden. Et yrende folkeliv, masse butikker, restauranter og INGEN (ABSOLUTT INGEN) turister. Alle vil prate med deg, og man ramler over det merkeligste hendelser…

Nora, min amerikanske studiekammerat, som lager dokumentar herfra, traff sist hun var i Ramallah, en fyr ved navn Mr. R.

Mr.R jobber for Fatah… dvs.. jobben hans er vissnok veldig hysj hysj, så jeg har ikke spurt å gravd så jævlig mye om den… Han kjenner iallefall ALLE i Ramallah, snakker med alle, hilser på alle og telefonen hans ringer KONSTANT… Bra man… og nå insisterer han på at vi er hans “guests”!

Etter litt surring rundt i gatene i Ramallah, en Falafel og noe drikke, spør plutselig Mr. R om vi kan tenke oss en tur til Al-Jazeera…

Hmmmm…. Tjas… kanskje det???

Al-Jazeera’s hovedkontor i Palestina ligger nemlig i Ramallah, og Mr. R kjenner selvsagt sjefen for hele sjappa… Man blir jo alltid litt skeptisk når folk påstår noe slikt, men Mr. R kjenner virkelig hele jævla Ramallah, så etter 10 minutters gange er vi i toppetasjen på Ramallahs høyeste bygning håndhilsende på sjefen for Al-Jazeera Palestina, Mr. Omar-et-eller-annet…

Tekniker Wael Tantous til høyre i bildet, ble for en måned siden skutt i foten av Israelske soldater i Nablus.

Etter en solid rundtur i redaksjonelokalene og studioene til Al-Jazeera, kommer vi inn på temaet Nord-Vestbredden (Jenin, Nablus, etc) og på en eller annen merkelig måte klarer vi (jeg mistenker at det var Nora) og spørre om det ikke er mulig å henge på et team fra Al-Jazeera på en tur nordover… Mr. Omar grubler litt, og kommer fram til at det vel egentlig ikke er noe problem… Så nå har vi et visitkort i lomma og beskjed om å ringe imorgen for å høre om det er mulig å bli med på Torsdag… DETTE blir spennende…

Jaja… På vei ut fra Al-Jazeera ramler vi over en anti-krigs demonstrasjon. Det er Palestinske og Libanesiske flagg så langt vi kan se, med noen svært så treffende og sterke plakater…

Her treffer vi også Moheeb, en gammelkommunistisk Palestiner som har bodd store deler av sitt liv i Øst-Europa, og fortsatt tror på de kommunistiske verdier, selv om han insisterer på at han er blitt Buddist på sine eldre dager… Litt av en fyr… Han drar oss med gatelangs etter demonstrasjonen til en trivelig liten kaffebar i DownTown Ramallah… Her blir det kaffe, diskusjon, hilsing på en bråte med folk som vissnok sitter i både administrasjoner og styrer, og en palestinsk-kommunistisk livshistore jeg sent vil glemme…

Siste buss til Jerusalem går klokken 20.00…. så etter å ha sprunget som gale, huiet som turister, og skreket som arabere, får vi stoppet bussen og lov til å bli med “hjem”….

På veien til Jerusalem må man igjenom Qalandia checkpoint….

Det er rett og slett veldig vanskelig å beskrive disse CheckPointene for folk som ikke har vært på Vestbredden, men konseptet er ganske enkelt: En gigantisk Terminalbyggning hvor man må gå igjenom vindel-dører i stål for å komme til gjennomlysing av eiendeler og ID-kontroll, for så å slippe ut på andre siden, som i dette tilfellet er Jerusalem…

Det hele minner mye om en dag på Gardermoen hvor 90% av vekterne i sikkerhetskontrollen syke, og de resterende 10% kun er der for å trakasere.

Qalandia har vel ca 6-7 sluser som kan åpnes, men de åpner aldri mer en 1 av dem av gangen… noe som selvsagt fører til sjuke sjuke køer… Flere tusen mennesker passere gjennom disse CheckPointene daglig enten til eller fra jobb og hjem…

Barn under 15 år trenger ikke ID-papirer for å ferdes mellom byene, men de må være i følge med foreldre. Foran oss i køen idag stod en 9 år gammel gutt som reiste uten sine foreldre… det brukte og gå bra…. men ikke idag… Å stå bak et stålgjerde og være vitne til Israelske soldater som skriker og kjefter på en livredd, gråtende 9-åring, som ikke får lov å returnere til hjemmet sitt, gjør noe med deg….

Etter mye fram og tilbake ble det til at en palestisk dame i køen tok affære, og hardnakket påstod at gutten var hennes… Når det samtidlig står 100 rasende Palestinere på andre siden av gjerdet og roper og skriker, ble det litt mye selv for Okkupasjonsmakten… Gutten slapp gråtende og livredd gjennom til andre siden, sammen med sin nye reservemor….

Nå er det ikke all verden vi har lært av Arabisk på 3 uker, men vi har lært nok til å forstå at når en 9-åring ser tilbake på oss fra andre siden av stålgjerde, og hvisker SHUKRAN, så betyr det TAKK…..

For de av dere som lurer der hjemme: Jostein Gaarder har sagt det VELDIG forsiktig, men han har VELDIG rett…. Staten Israel har ingen rett til å eksistere…. Det er ganske klart og tydelig når man surrer litt rundt her nede….