Roadtrip: Julepynt


Tro ikke at det ikke pyntes til jul selv om vi er på veien.

He får Hippi Camperen en overhaling. Cathrine har også insistert på å kjøre hele dagen iført nisselue… Til andre bilisters store glede…

Roadtrip: Melbourne


Neste stop Melbourne gitt. Storby. Masse folk. Hyggelig by.

Parkeringshus-smell. 426 kroner for 3 timer!


Vi tok også turen ut til bydelen St Kilda hvor vi møtte Jorun, som nesten har emigrert til Australia. Morsom kitespott. Flatt vann. 30 cm dypt. Masse folk. Noe gusty var det også. Arti læll!

God Jul fra Australia


God Jul fra oss som surrer rundt her nede.

Det er ikke akkurat noe julestemning her men vi koser oss veldig likevel.

Blackbutt Reserve

Siden vi ikke har fått sett Koalabjørner i det fri, tok vi turen til Blackbutt(!) Reserve for å ta disse litt merkelige skapningene i nærmere ettersyn.

Det slår meg at de ikke kan være all verden enkle å spotte ute i det fri, da de sover 18 timer i døgnet, og strengt tatt ser ut til å gå for langt under halv maskin selv når de er våkne…

Bedagelige vesener!

Emu kunne de også by på i Blackbutt. Ikke det at de er noe mindre merkelige enn Koalabjørnen forsåvidt.

Nå er leiligheten i Newcastle vasket og ryddet, og i morgen går ferden videre sørover.

Roadtrip: Surfers Paradis


Vi har svingt innom Surfers Paradise aka Gold Coast.

Jeg tror kanskje vi har funnet Australias svar på Syden.

Vi tar en kaffe og begir oss ut på ferden sørover, mens vi lar Lonely Planet få det siste ordet hva syden anngår:

Some say the “Surfers” prefer other beaches and the “Paradise” is tragically lost!

Roadtrip: Binna Burra


Vi har tatt turen til et bitte lite sted ved navn Binna Burra midt inne i tjukkeste Lamington National park.

Her er det regnskog. Med alt som det måtte føre med seg. Vi har vært på en aldri så liten rusletur med en nasjonalparkens egen guide, Dean, som må sies å være litt over middels interessert i regnskog generelt, og trær spesielt.


Cathrine valgte slippers som sitt skotøy, og har følgelig blitt bitt av rundt regnet ti blodigler.

Jeg har, med mine Converse All Stars, sluppet langt billigere…

Roadtrip: På besøk hos Line og Ben

Det viste seg plutselig at mitt søskenbarn Line og hennes kjæreste Ben bodde 40 minutter fra Noosa.

Vi stakk derfor innom og hilste på dem i deres lille surfeparadis i byen med det komplett uttaleumulige navnet Maroochydore.

Veldig hyggelig å møte Line igjen og å få hilse på Ben. Middag på Maroochydore Surf Club ble det også.

Det finnes minst en av disse Surfeklubbene i hver eneste av byene på Sunshine og Gold-Coast.

Konseptet er en blanding av en surfe og livreddeklubb,
bingo, restaurant, spillebule og sosial hangout for folk som er glade i havet og stranda. I absolutt alle aldre.

Morsomt konsept!

Roadtrip: Byron Bay


Neste stopp på vår lille roadtrip her på Østkysten av Australialand er Byron Bay. Stedet kan vel best beskrives som et Hippie-Surf-Party-Paradis.

Horder med unge backpackere, longboard, surfebrett og urtespisende/røykende rastafariungdom surrer rundt.

Den alternative livsstilen står på en måte i høysete her.


Byron Bay er Fastlands-Australias østligste punkt, og fra fyrtårnet på spissen, fikk vi jaggu sett en flokk med Delfiner og Rokker også.

Vi har i tillegg lagt inn en times surfeøkt (Slapp av; fortsatt en ren paddleøkt for mitt vedkommende)

Vinden kom etterhvert og vi avslutta dagen med to timer på vannet med kiter i luften. Svært så små bølger figurerer her for tiden, så jeg brillierte heller rundt med twintip og bydde på meg selv, i form av signaturtrixet “Fake-KungFu-to-Dingle ™”. En sann crowd-pleaser. Funker hver gang.


På veien hit fikk vi også gleden av å endelig se en gjeng med ville Kenguruer. Stas!


Bilen fungerer forøvrig smertefritt, og vi lever det glade campinglivet.


For ordens skyld: Det hvite rundt bilen er sand… Ikke snø ;)

Location:Byron Bay, New South Wales, Australia

Post-eksamens-kite

Endelig slipper jeg å kite alene. :)

Cath er dog lett overrigget… Vi spiser også luxus frokost.

Creme della Creme!

Sand-dronningen


Vi har begravd Martine i sanden. Post-traumatisk-eksamens-syndrom!

The Perfect 10

Det er rart med hvordan dager man ikke har så store forhåpninger til, plutselig blir helt perfekte. Så altså i går.

Nobby’s Beach nordside viste seg fram fra sin aller beste side. Det er vel store sjanser for at jeg skal tilbake hit på nordøst igjen :) Stranda ligger 90 grader på selve Nobby’s Beach og er vel en av de morsomste kitespottene jeg har vært på.

Den viste seg å ikke være fullt så safe som jeg hadde håpet på, noe jeg først oppdaget da lavvannet kom. Det var litt mer både stein og rev enn strengt tatt ideelt, men det gikk fin fint.

Sykt, sykt morsomt var det, og jeg gleder meg veldig til bølgene setter inn for fullt og det atter en gang er max trøkk i 9′eren.

Her er noen bilder fra mine eksperimenter med GoPro-kameraet. Var litt uheldig med plasseringen av kameraet på baren, så det er strengt tatt kun topp-lokket mitt som vises (innimellom), men plasseringen på midtstrutten i kiten er i grunnen ganske morsom.

Alltid litt spennende hva som blir opp og ned når man fester et GoPro i kiten

Alltid litt spennende hva som blir opp og ned når man fester et GoPro i kiten

Det meste ordner seg med nok Gaffa

Det meste ordner seg med nok Gaffa

Klar til å fly

Klar til å fly

Perfekt dag på Nobby’s

Perfect day

Perfect day

Jeg har rett og slett hatt en perfekt dag på Nobby’s Beach… Et lite eksperiment med GoPro i toppen av dragen, blir nok en video etter hvert… :)

Wooord


Newcastle er jo litt av en råneby, eller Bogans som de kalles her. Jeg må vel likevell inndrømme at denne var litt kul :)


Liker veldig godt at grillen har ei gulltann :)

Trappetrollet

Siden de aller fleste jeg snakker med som kan noe om trening bare ler av mine forsøk på langkjøringer, tenkte jeg at jeg skulle gjøre en vri i dag. Lett inspirert av konseptet 4X4, som jeg lærte blant de norske soldatene i Afghanistan, har jeg idag løpt trapper.

Nærmere bestemt har jeg løpt fem ganger opp og ned trappene fra Newcastle Beach og opp til toppen nord for Bar Beach. Det viste seg å være et helvetes slit. Det kan vel være ca 100 høydemetre, og det gjør så inn i helvete vondt, at jeg er litt i tvil om jeg kommer til å gjenta bragden. Jeg tror muligens at dette er relativt effektiv intervalltrening.

Thanksgiving


Amerikansk feiring på Amerikansk vis, med Amerikanere… i Australia. (Og med en bråte andre nasjonaliteter også da forsåvidt… men det er Yanksa som har laga mat…)


Jeg har bidratt med fruktsalat. Det er min første ever!

Location:Church St,The Hill,Australia