happygolucky.no

Feil buss

Nok en syvtimers busstur. Denne gangen til selveste hovedstaden Teheran.

I dag fikk vi nok et eksempel på at Iran er et ekstremt lett land å reise i. Stoppa en taxi-ish bil utenfor hotellet vårt. To dollar senere var vi på bussterminalen. Rusla så inn første og beste inngang og bort til første og beste skranke.

- Teheran!? Volvo!!!

- Now?

- Yes!

- Ok.

Etter betaling av noe som tilsvarer 5 dollar hver, geleiding av en fyr gjennom halve busstasjonen, en tur innom to nye skranker for bytte av kvittering mot faktisk bilett, satt vi på bussen. Ti minutter etter at vi ankom stasjonen.

Ståle var i et aldri så lite øyeblikk svært bekymret for om vi faktisk hadde booka oss ombord på en av disse “We go to goodbye”-bussene, til tross for vår relativt grundige understreking av at vi skulle kjøre Volvo (Volvobusser koster litt mer her, men vi unner oss den luksusen)

Riktig buss

All skepsis ble imidlertid gjort til skamme da det viste seg at vi hadde misforstått plattforminndelingen, så nå sitter vi altså å humper på en luxus-Volvo.

Vi har akkurat stoppet på en truckstopp hvor de aller fleste spiser noe som heter Hamburger. Det har absolutt ingen verdens ting med Hamburger slik vi kjenner det å gjøre, så vi står galant over. Kostholdet etter de obligatoriske pitabrødlignende greiene med Rosesyltetøy i dag tidlig, har derfor stort sett bestått av noe som på trøndersk ville vært omtalt som “Formkak”. De digger det her, og det finnes i alle varianter. Den lokale Colaen ZamZam og Kvick-Lunch kloningen TakTak har vi også fortært.

Bussmat

Vel framme i Teheran har vi booka oss inn på et strengt tatt overprisa hotell (men slikt er det visst her i hovedstaden) og Langørgen har funnet CNN. WLan i Lobbyen er det også. Stas.

Langørgen har funnet CNN

Vi slutter forsåvidt aldri å undre oss over hva de egnetlig mener med alt det rare de skriver på engelsk på bussene sine:

WFT???

WTF2

Vi er vel framme i Esfahan. Byen som sies og ha “Half the world, half the universe”.

Imam Mosque - Esfahan, Iran

Her ligger verdens nest største åpne plass, Imam Square, bare slått av Tiananmen Square i Beijing. Det er for all del imponerende her, men av en eller annen grunn hadde jeg sett det for meg enda bedre.

Imam Square, Esfahan, Iran

Vi har sett å utrolig mange imponerende moskeer og shrine her i Iran, at det skal litt til å matche for eksempel Imam Reza Shrine i Mashad. Når det er sagt så er det noe imponerende mosaikker her. Og kuppelen i Sheik Lotfollah moskeen er intent mindre enn utrolig.

Men det er noe litt kjedelig over moskeer som ikke er i bruk. Det blir noe litt stivt, tomt og museumsaktig over det hele.

Byen Esfahan er imidlertid veldig kul. Svære bazarer, et mylder av kule butikker, restauranter og te-hus. Den er faktisk så kul at vi har kosta på oss to hele dager her, før vi tar turen videre mot Teheran.

Staale being photographed

Dagen har vært svært innholdsrik. Den starta med at vi ble hanka inn midt på “Imam Square” for å være med i et eller annet kunsprosjekt for to studenter. De tok bilder av folks ansikter og sko. Så nå er nok våre bleke ansikter og sure sko snart hovedatraksjonen på ett eller annet kunstinstitutt ved Universitet i Esfahan.

Money Money Money

Ikke minst har også Hr. Langørgen fått veksla penger. Han har vært litt short på lokal valuta en stund. (Han fikk dog ikke vaska klær, så han er fortsatt litt short der…)

Mye penger gitt

Vekslingen ble en hysterisk festlig begivenhet. Det ser nemlig ut til at vekslingssjappene gir oss den pengevaløren de til enhver tid har mest av. Så da Hr. Langørgen klaska sine to amerikanske hundrelapper på bordet, fikk han intent mindre enn 100 stk 20.000 RIAL seddler tilbake.Det er en ganske så omfangsrik bunke penger.

Nå rusler han rundt her og betaler alt og alle med en penge som tilsvarer to dollar. 1200 norske kroner i tiere der altså. Nydelig.

Sofreh Khaneh Sonnati Restaurant - Esfahan, Iran

Vi har også for en gangs skyld klart å rote oss fram til en restaurant som serverer noe annet enn kylling og ris. “Sofreh Khaneh Sonnati” ser i utgangspunktet ut som en jukserestaurant laget kun for turister, men det har seg altså slik at det er en tradisjonell restaurant som serverer svært god mat. Ikke er det annet enn iranere å spore her heller, men det gjelder jo forsåvidt Iran generelt.

Sofreh Khaneh Sonnati Restaurant - Esfahan, Iran

Vi sleit litt med å vite hva pokker vi egentlig hadde bestilt, og hvordan vi skulle spise det, men gjengen på nabobordet stilte villig opp som hjelpere, mens de selvsagt filmet oss med mobiltelefonene sine og lo godt av oss. (Vi hadde visst bestilt noe feil salat til retten vi satt å trøkte i oss, så de bestilte liksågreit riktig salat og gav oss i stedet.)

Ståle mener vi mest sannsynlig ser ut som to japanere på Frognerseteren som akkurat har bestilt rømmegrøt med ruccolasalat, og til alt overmål spiser det hele ved hjelp av et flatbrød.

Gjengen på nabobordet sørga selvsagt for å bli tatt bilde av sammen med oss før de forlot åstedet.

Litt te i en park har vi også kosta på oss, og nå gjenstår det bare å slæcke litt på rommet før vi begir oss ut igjen for å se hva Esfahan By Night har å by på.

Måtte ta med bildet av bussen vi heldigvis ikke skulle ta i går. Det er sjelden jeg vil ta en buss til GOODBYE…

Bussen til GOODBYE

Også det lett legendariske rosesyltetøyet vi fikk til frokost selvsagt:

Rosesyltetøy