Vi har avsluttet kvelden med et måltid Sukiyaki… En Japansk spesialtiet der man har en gryte på bordet og koker kjøttet selv. SYKT SYKT godt…
Vi valgte selvsagt Sukiyaki sjappe med stil, og spiste på sjappa fra “Lost in Translation”… 
Siden det også var endel andre som hadde samme plan, og vi ikke er all verden til å planlegge, ble vi sittende å vente i 10 minutter på ventebordet. Vi fikk imidlertid grønn te, og en liten haug med Japanske leker vi kunne more oss med.
Vår vertinne var litt ny i gamet, snakket ikke et kvekk Engelsk, men smilte masse og sprang rundt som en liten strikkball etter hjelp når vi ikke helt skjønte hva fun ville fram til…
På slutten ble vi stående og prate med sjefsvertinna som snakket meget godt Engelsk, og kunne fortelle oss at Munch var hennes store favoritt hva malere angikk… hun visste mest sannsynlig veldig mye mer om Munch enn vi gjorde… Laks var hun også opptatt av, og visste at Oslo var hovedstad i Norge.
