Les mer om hva de ulike nummerne betyr her, og hvorfor du ikke vil ha Yatzy i seksere på Ben Gurion:

http://www.flyertalk.com/forum/archive/t-944309.html

og denne:

http://www.globalresearch.ca/index.php?context=va&aid=10192

To og en halv time i en Fokker 50 står for tur… Dette er tight!

Israelerne har en lei tendens til å kategorisere folk etter hvilken sikkerhetsrisiko man utgjør.

1 betyr (etter det vi forstår) Israelske statsborger, mens den muslimske damen foran oss i køa fikk tallet 6, som tilfeldigvis er det høyeste og verste tallet å ramle på.

Unge vestlige med dreads og kassegitar ser ut til å få enten 5 eller 6, mens tallet 4 ikke eksisterer. Vi fikk altså 3, noe som betyr at vi ikke er Mona Levin, men ei heller noen åpenbar trussel mot staten Israel.

Interresant system dette med tallene og folk i lange køer…

Var jo faen meg bare det som mangla… (For ordens skyld: Nødutgangen
er BAK meg…)

Verdens beste juice!!! Sitronjuice på Jerusalem Hotel…

På vei gjennom ingenmannsland mellom Gaza og Israel. Erez Crossing i
det fjerne…

Vi er tidlig oppe for å legge turen mot grenseovergangen Erez og
videre opp til Jerusalem via Israel.

Gaza takker oss farvel med ei skikkelig regnskur.

På gjensyn!

Titt-titt… Her er vi!!

… er nok ikke det smarteste, men hva kan man gjøre når Jødene
feirer en aldri så liten høytid ved navn “Pass over”, som blant annet
forbyr dem å eie gjæret brød… Noe som i sin tur har ført til at
de fleste restauranter er stengt… Rå fisk var merkelig nok kosher
nok til at det kunne serveres…

Siste dag i Jerusalem før vi peker snuten sørover mot middelhavets bredder for noen dager. I dag har vi gjort noen intervjuer under en demonstrasjon mot husødeleggelser i Silwan, vært på messe i Gravkirken, spist enda mer Hummus og svingt innom klagemuren en snartur under Sabbathen. Innholdsrikt døgn

Planen NÅ er å komme oss opp til Vest-Jerusalem og spise noe annet enn Hummus, Swarma og Falaffel… Tror det er lurt…

Her er noen Snæpps fra det siste døgnet:

Siden noen jobber litt her har vi etablert et aldri så lite kontor på hotellrommet… Den skrivende Dr Gonzo har lagt beslag på skrivepulten mens jeg er henvist til senga for pussling med bilder

Bostavlig talt en lang fredag her i Jerusalem. Korsvandringen ble det kaoset vi hadde håpet på / antatt. Syke mengder mennesker i vill trengsel gjennom Jerusalems gamleby. Korset bæres samme vei som Jesus angivelig bar korset, med de obligatoriske 14 stoppene på “Via Dolorosa”

Stas

Selv om det er morgendagen som er den O’store dagen for kristne her i byen, har vi tatt en generalprøve og rusla gjennom store deler av Via Dolorosa idag. I tillegg har vi vært og besøkt innbyggerne i Silwan-dalen som har fått “Demolition Order” på 88 hus, da de vissnok står i veien for Israelske utgravinger.

Vi har i tillegg forflyttet oss fra Paulus House og de tyske nonnene opp til Mount Of Olives Hotel på Oljeberget.

I går ramla vi på vannpipekjøret på Jerusalem Hotel, da det var siste kvelden med Line og Audun som skulle tilbake til sine respektive stasjoner i henholdsvis Jayos og Betlehem.

Bedre frokost i trappene ned mot Damaskus Gate.

Angela Goldstein fra  Israeli Committee Against House Demolitions (ICAHD) har vist oss rundt på de ulike Settlementene i Øst-Jerusalem. 

Mest interresant var det å se settlementet E1 som skal forbinde det gigantiske settlementet Maale Adumim med Øst-Jerusalem og dermed sørge for at Vestbredden blir delt i to. (Eller i praksis slår ihjel en tostatsløsning for de av dere som måtte følge denne konflikten på nære hold ) 

Vi har gått på en smell og bestilt det vi trodde var en liten
forrett… Feil der altså… Line etterlyser mer vestlig øl, mens jeg
mesker meg med en bedre rødvin! (Ståle er alltid enkel og drikker
Taybeh)

Fin fin dag i det hellige landet… Har fått pressekortene våre, surret i gamlebyen, blitt innestengt i tårnet på “Church of the Redeemer”, vært en tur i Gravkirken og snakka med “International Crisis Group”.

Vanskelig å klage på kontorlokalet…

Da er vi offesielt på besøk i Israel…

Damn its good to be back Middag med Ståle, Line, Pauline, Mathilda og Ian… Rødvinen er på plass… Nå må vi snart ha en Nargile

Etter en relativt lang natt på Ben Gurion Airport, har vi kommet oss i hus hos de tyske nonnene på Paulus Haus rett utenfor Damaskus Gate. Litt nøkternt innredete rom, men akk så behagelig med et par timers søvn under bildet av Jesus.

Dagen har stort sett gått med til å planlegge ting, møte folk og legge planer for hva vi skal gjøre de kommende dagene i Al-Quds.

Det ramler inn med tyske pilgrimmer her på Paulus Haus, og den kristne påskehøytiden ser ut til å bli akkurat det spetakkelet vi har håpet på.

Her er noen snæps fra dagen i dag:

Skjemaer og betaling…. Så blir det israelsk pressekort på oss…

Og vips så var vi fulltallige!

Ikke uventet strøyk jeg rett igjennom sikkerhetskontrollen med min fantastiske trailersjåførbart… Ståle derimot, med stempel fra hele forbanna midtøsten i passet, sitter imidlertid enda på bakrommet og forklarer seg… Jeg har gratis Wi-Fi og strøm, og har fått meg en tuna sandwich og Espresso, så jeg er godt fornøyd.  (Forsøkte å bestille “Sandwich with Ham & Cheese”… det gikk veldig dårlig… På tide å omstille seg til Kosher-land)

Vi venter mao i spenning på Hr. Langørgen….

To minutter etter at vi hadde satt oss ned på flyet er debatten i full
gang mellom hissig jøde, hissig mann som definitivt IKKE er jøde og
mer moderat jøde eller hippie om du vil… Dette kan ikke bli annet
enn interresant… (Jeg later som om jeg leser den baltiske blekka
jeg er tildelt og smuglytter)

Vi har ankommet Riga og slår i hjel 6 timer her før ferden går videre… Jeg leker med kameraet i ren kjedsomhet, mens Hr. Langørgen fyller ut skjema, leser Time Magazine og drikker snobbekaffe fra kaffebaren.

Min nyanlagte reisebart fungerer så langt ypperlig som et symbol på vestlig popkulturisme, og minner meg om at jeg faktisk kunne vært trailersjåfør i hovedlandet hvis omstendighetene hadde vært anderledes.

Vi slår effektivt ihjel seks timer på flyplassen i Riga

Riga fra luften… Vi skal heldigvis ikke være her lenge….

Buckle up Dorothy… Oslo is going bye bye…

Two very interesting articles for all of you here today.

First out is an article in Dagbladet about a Pro-Israelli guy, visiting the West-bank for the first time.

The second is my colleague Eirik Solheim’s article about how an Norwegian electronics company stole a picture of his son.