happygolucky.no

Vi har avsluttet kvelden med et måltid Sukiyaki… En Japansk spesialtiet der man har en gryte på bordet og koker kjøttet selv. SYKT SYKT godt…

Vi valgte selvsagt Sukiyaki sjappe med stil, og spiste på sjappa fra “Lost in Translation”… Siden det også var endel andre som hadde samme plan, og vi ikke er all verden til å planlegge, ble vi sittende å vente i 10 minutter på ventebordet. Vi fikk imidlertid grønn te, og en liten haug med Japanske leker vi kunne more oss med.

Vår vertinne var litt ny i gamet, snakket ikke et kvekk Engelsk, men smilte masse og sprang rundt som en liten strikkball etter hjelp når vi ikke helt skjønte hva fun ville fram til…

På slutten ble vi stående og prate med sjefsvertinna som snakket meget godt Engelsk, og kunne fortelle oss at Munch var hennes store favoritt hva malere angikk… hun visste mest sannsynlig veldig mye mer om Munch enn vi gjorde… Laks var hun også opptatt av, og visste at Oslo var hovedstad i Norge.

Idag har vi fartet rundt i Shinjuku på jakt etter billig kamerautstyr… desverre er det ikke mye å hente her…

DVS… det er MYE å hente, men det koster det samme som i Norge… litt nedtur…

Jeg har imidlertid fortsatt troen på at det kan være noe brukt å få billig…

En av tingene man kan slå ihjel noen regnværstimer her i Tokyo med er en tur innom “The Sony Building”… Hele bygningen er en stor showcase for Sony produkter, med mulighet til litt hands-on på det siste av det siste…

Imidlertid ikke HELT satt ut etter et besøk her, noe som vel kanskje bare betyr at det rent teknologisk ikke er så veldig langt mellom Europa og Japan lengre… Kameraet som automatisk tok bilde når jeg smila falt imidlertid veldig i smak

Som førsteintrykk av Tokyo fungerer Shinjuku glimrende. Denne bydelen har absolutt alt man forbinder med Tokyo: Skyskrapere, Neonlys i hopetall, svære gangfelt med 1000 vis av mennesker, Ultra-hippe Japaner-Kids og Arcader så langt øyet kan se.

Vi klarte også kunstykket og rote oss litt langt sør, og rusla plutselig inn i Tokyo’s Red Light District… Fasinerende kan man vel trygt si…

Som alt annet i Japan er også strippeklubbene og peep-showene relativt smakfult pakket inn, så det er utvilsomt et av de mindre støtende “Red Light District” man kan ramle over.

Man trodde kanskje man hadde sett de merkeligste kombinasjoner av mat når man har gleden av å være stamgjest i NRK-kantina, men dette har ikke engang de klarte å kombinere… Vi snakker altså om en Pizza med Pasta på….

Det mye omtalte Trommespillet. Jeg vinner hver gang…. Herlig spill.

Japan er sikkert “Solens Rike”, men de som bor her er definitivt “Det sovende folket”.

Uansett hvor, når, hvordan, hvor lenge eller hvor fort, bare det beveger seg framover, benytter de anledningen til å duppe litt.

Disse bildene er tatt på en t-bane tur fra hotellet vårt til Downtown…

Og sover de ikke (noe som tilhører sjeldenhetene) så leser de Manga og hører på musikk:

Da er vi på plass i Tokyo og klesvask står på programmet…. Vaskemaskin på taket.

Da går siste tur med fantastiske Shinkansen fra Kyoto til Tokyo, hvor vi skal henge en uke før vi flyr hjem.

Siden vi er relativt enkle mennesker, har vi spist Sushi for tredje kveld på rad her i Kyoto. Det ble faktisk litt morsomt når sjefssushikokken vinka og smilte som besatt til oss da han oppdaga at vi satt rundt båndet hans for tredje kveld på rad. (En vinking og smiling som også gjentok seg i det vi forlot lokalet) Vi er veldig glad i laks, men tester mye annet også… Den jævlig skumle saken på bildet psyka vi imidlertid ut på…. Kvelden endte på en liten restaurant der vi bare drakk Sake og snakka engelsk med de 3 kvinnelige servitørene, som brøt ut i unison klapping da vi sa vi hadde reist rundt i hele Japan og var her på ferie, etterfulgt av et like unisont “Ohhhhh, Noiwai!!!!” da vi fortalte at vi var fra Norge. (Litt usikker på om de vet hvor Norge egentlig er, men de synes det er veldig eksotisk) Drakk et par glass Sake, og sjanglet hjem til billighotellet vårt, hvor det jo er portforbud etter klokken 2300 (Eller Curfew som det heter på engelsk/backpacker språket…) Men litt frihet ofrer mann jo for et hotell til 150 kroner natten og gratis grønn te…

På det lille japanske rommet vi er innkvarter på her i Kyoto har vi også fått du eget tebord. (Ut over tebordet betyr “Japaneese style room” stort sett bare at alt er veldig smått og at man sover på sykt tynne matter på gulvet) I dag hadde det imidlertid vært noen her og fylt på med grønn te og tannbørster… Hele rommet lukter faktisk til enhver tid grønn te….

Vi har tatt turen innom nok en “Gaming Arcade”. 4 etasjer med ymse spill, hvor jeg nok en gang ble mester i “Trommespillet”, og også klarte å holde konkurrenten bak meg i det litt slitsomme “Dance dance revolution” (dog hårfint…)

Siste dag her i Kyoto har vi brukt på mer urbane Kyotosysler. Starta på “Kyoto International Manga Museum”. Jævlig mange Japanske tegneserier på ett sted. Deretter tok vi en tur innom “Nishiki food market”. Jævlig masse rar mat på ett sted.

Vi spiser frokost på bakeri…. for første gang i løpet av Japanoppholdet føler jeg meg overlegen når det kommer til hvordan ting skal spises…. Her er det veldig mye rart å se…. på nabobordet sitter blant annet en fyr og knasker i seg et halvt brød…. uten noe form for pålegg…. bare brød. Han ser tilsynelatende lykkelig ut, så da får vi anta at han har det fint med det halve brødet sitt….

En slager her er is med grønn te smak… (Som alt annet som smaker grønn te forsåvidt) Jeg syka litt ut og gikk for halvt grønn te, halvt jordbær. Den hadde fortsatt en umiskjennelig smak av grønn te….