Red Bull Ragnarok 2012 er over. Jeg har vært publikum. Bjørn og Remi vant oppskriftsmessig. På jentesiden tok Malin Rapp nok en gang hjem seieren.
Hvem som vant festen er heller uklart, men det var iallefall ikke meg på smertestillende og eplemost.
Red Bull Ragnarok 2012 er over. Jeg har vært publikum. Bjørn og Remi vant oppskriftsmessig. På jentesiden tok Malin Rapp nok en gang hjem seieren.
Hvem som vant festen er heller uklart, men det var iallefall ikke meg på smertestillende og eplemost.
Jeg tilbringer et par dager på Haugastøl… Vi har litt varierende forhold her oppe, men det er utrolig avslappende og fint også. Kronprinsen har lurt meg ut på ei skjøyteøkt i dag også, vi har fått kitet litt og slappet av i Del Cafeteria…
Easy living.
Vi surrer fortsatt rundt i Metropolen Fairview og på kitespotten Skyline. Det filmes, intervjues, filmes litt mer, fryses litt og skravles litt. Naturen rundt her er rett og slett fantastisk, og det er ikke så ofte jeg får jobbe på 3000 moh… Slitsomt dog.
Vi gjør opptak til sesong to av “Min Idrett” på kitespotten Skyline i Utah. Mye pudder. Til dels litt vind. Blir nok TV av dette her også skal du se…
Red Bull video fra Ragnarok.

Da var det over for denne gang. RedBull Ragnarok ble et helvetes blodslit i svært varierende forhold.
Jeg susa rundt på mine to meter lange utforski og var svært fornøyd med en femteplass i skiklassen. To hundre deltakere fra 25 ulike nasjoner stilte til start på rundturen som i luftlinje strakk seg over 1,2 mil.
Fire runder rakk de kjappeste av oss å kjøre før tiden var brukt opp og løpet var over!

Bjørn Kaupang backflipping of a wooden structur at a the Skolevika rest area along Highway 7, Hardangervidda, Norway
Nyttårskite på Haugastøl resulterte i en aldri så liten photoshoot. Terje, Terje, Bjørn og Kari leverte. Jeg fikk lekt meg litt med blitzer…
Fortsatt ikke helt stødig med blitzer, men det begynner å sitte sakte men sikkert
Jævlig gøy er det også

Terje Halsteinsgård sliding of a wooden structur at a the Skolevika rest area along Highway 7, Hardangervidda, Norway
Det ble tid til en liten pose-session også
Nyttår feires (som vanlig) på fantastiske Haugastøl. Til tross for litt rufsete forhold rent vindmessig i går, fikk vi en fin liten session ut av det.
Lyset på vidda på denne tiden av året her helt ubeskrivelig.

En liten times skøytetur langs Rallarvegen ble det også tid til. Ikke helt topp hva form angår, men veldig gøy å skøyte igjen!
Det er rart med hvordan dager man ikke har så store forhåpninger til, plutselig blir helt perfekte. Så altså i går.
Nobby’s Beach nordside viste seg fram fra sin aller beste side. Det er vel store sjanser for at jeg skal tilbake hit på nordøst igjen
Stranda ligger 90 grader på selve Nobby’s Beach og er vel en av de morsomste kitespottene jeg har vært på.
Den viste seg å ikke være fullt så safe som jeg hadde håpet på, noe jeg først oppdaget da lavvannet kom. Det var litt mer både stein og rev enn strengt tatt ideelt, men det gikk fin fint.
Sykt, sykt morsomt var det, og jeg gleder meg veldig til bølgene setter inn for fullt og det atter en gang er max trøkk i 9′eren.
Her er noen bilder fra mine eksperimenter med GoPro-kameraet. Var litt uheldig med plasseringen av kameraet på baren, så det er strengt tatt kun topp-lokket mitt som vises (innimellom), men plasseringen på midtstrutten i kiten er i grunnen ganske morsom.

Det blåser ut av ville helvete her om dagen. Over 30 knop på det meste i går, noe som gjør at bølgebrettet må ligge på stranda, og jeg dundrer rundt med twintip og 9-kvadrat. Til tider stygt overrigget, som egentlig bare betyr tung tung booste-morro.
I dag hadde forsikerhets skyld disse noe lavpanna badevaktene satt opp et kite-forbudt-skilt så langt upwind som overhodet mulig. Det betyr at man på lav-vann strengt tatt må kite på et rev. Gudene må vite hvorfor, men upwind skulle vi iallefall være. Det er, for å si det pent, sketchy.
Min nye kitevenn, Jagerpilot-John, var ikke spesielt happy med dette her, og sørga for å si ifra om det i klare ordelag til alt av badevakter som kom vår vei. Vel ute på vannet fikk vi en sinnsykt low-pass av to F-18 Hornet jagerfly. Det er vel første gang jeg har blitt vinka til fra cokpiten i et jagerfly som henger opp-ned noen meter over vannet. Jeg gjorde som John. Vinka litt surfeaktig tilbake.
“Thats me mates” kunne John fortelle når vi kom inn på stranda. John har to måneders ferie fra jobben som pilot, og henger på Nobbys hver dag. Noe forteller meg at han egentlig helst vil fly jagerflyet sitt… Fin fyr.
Jeg disponerer jo ikke bil her nede, og er derfor nødt til å slepe med meg kiteutstyret for hånd ned fra “The Hills”, hvor jeg er innkvartert, til Nobbys Beach. Det er forsåvidt ikke så stress. Det er noe mer stress på vei tilbake, da det, logisk nok, er opp til “The Hill”. Jeg har derfor lagt inn en pitstopp cirka halveis, for påfyll av energi og glede.
Nok en fin fin dag med vind her i Newcastle… Bølgende er desverre nesten helt borte, men det er noen små litt morsomme man fortsatt kan leke seg med. Siden jeg måtte legge igjen det meste av mitt utstyr på Gardenmoen grunnet Brussel Air’s perverse servicebetjening, må jeg låne både kite og bølgebrett.
Cathrines lille Naish-brett er faktisk veldig morsomt. Litt lite for meg, men veldig lekent i bølgene. Fikk også prøvd North EVO 9′ern til Cath. Den er forsåvidt helt grei, men jeg undrer meg hvorfor det må være et bartrykk på flere tonn og en 10 cm lang depower på en drage fra 2008. Litt uvant fra mine vante Naish drager…
Søndag i Newcastle gjør at vannet er godt fult av andre kitere, windsurfere, kajak-entusiaster og bodyboardere. Spennende kombinasjon. Takk til Frk La Coste for jobben som fotograf
Det ble også en aldri så liten badetur litt tidligere på dagen. Disse flittige studentene trenger jo pauser, og da henger jeg med jo på for litt lek i bølgene: