Using a flash in the beautiful sun on Hardangervidda this early a year is a killer

Pretty happy with the result

1. Wikipedia

Information about places, buildings and areas from Wikipedia.org.

2. Panoramio

User contributed pictures that are placed anywhere in Google Earth.

3. Best of Google Earth community

Information about places, buildings and areas from Google Earth Community.

Tested a little bit on the Panoramio service. Free to register, Free to upload picture. You will find the picture I uploaded a little north of Krøderen…

Or just click on this link:

http://www.panoramio.com/photo/206608

On some posts you will now find a GoogleMaps icon attached. By clicking that icon a map will display where the post was written. (So now you can really track me down)

I addition you will find a new link on the navigation bar on the top of the page. MYWORLD. This link will take you to a new page, where you will find all the posts with geo-codes as red markers. Putting the cursor over the markers will display the blog post on the right side…

This service is in kind of a BETA state, so please give some feedback if it doesn’t work or if you have ideas on how it can be improved.

First day. Looking very good.

We just found a dutch run Thai restaurant in Cumbuco. Very good food!

We are visiting the factory where they make Greenish clothing…. Very cheap surf-style clothes….

The usual Norwegian Barbecue party in Cumbuco.

Car just broke down…. In Taiba…. Far from home…. Suddenly black smoke came from the engine…. Luckily Sigve, who turned out to be quite a mechanic, pointed out to us that it was some unimportant part that had broke, so no we continue the ride home…. The steering has on Servo any more, but what the hell… Happy go lucky….

Mr. Hallsteinsgård is leaving paradise. Bon voyage….

We just got served Tequila in milk glasses at the hot and trendy Mucuripe club…. Bjørn is “Skeptisk”. As you might have figured out, we left Cumbuco for Fortaleza tonight.

We are eating at the Marina Park. 5 star restaurant, but only slightly more expensive than a Norwegian McDonald’s.

We have downwinded from Cumbuco to Paracuru. 2 hours straight. Insane waves…. Terrified and excited at the same time. Now Bjørn is trying to get a tan on his rather paile tights….

Visiting a big mall called Iguatemi after a nice day of Kiting. A huge plate of Sushi for 70 nok (10 usd) That’s the way we like it.

Å komme seg fra Jerusalem til Petra, som var vårt første stopp i Jordan, vil ved normale forhold ta ca 4 timer. Vår tur tok rundt 13 timer. For å komme seg mellom Vestbredden og Jordan må man nemlig gjennom en grensepassering som heter “Allenby Bridge”… denne kontrolleres naturlignok av våre alles kjære “Israel Defense Force” som har satt seg fore å lage mest mulig helvete for alle som velger å passere igjennom. Det hører jo også med til historien at det er her flesteparten av palestinerne passerer fram og tilbake til Jordan.

Videoen over viser det noe sinnrike systemet for utlevering av baggasje etter du har vært igjennom passkontrollen… Vi har altså enda ikke forlatt Israel, men bagasjen har stått utenfor mens vi har blitt sjekket for terrorisme…

En ypperlig måte å trakasere litt på er jo å dobble fenomenet de kaller “Exit Fee” (Du må altså ironisk nok betale for å få forlate Israel) slik at det kommer seg på ca 200 NOK mot de vanlige 80 NOK man må betale på alle andre grensepasseringer inn og ut av Israel.

Så har vi stått et par timer i kø, men skrikende (ofte overvektige) jødejenter rundt oss, hvis eneste oppgave er å trakasere folk og dytte dem fram og tilbake i ulike køer. Deretter har vi tatt buss i 20 minutter gjennom ingenmansland til den Jordanske siden, hvor man selvsagt ikke kan være dårligere, og drar på med det ypperste av arabisk byråkrati…

En fiffig liten detalj er at passene blir samlet inn på denne bussen. Lagt i en plastikkpose, som sjåføren så tar med inn og levere til passkontrollørene, som i sin tur sjekker hvert pass manuelt, og roper opp navnet på eieren…. høres kanskje ikke så ille ut, men jeg har vanskelig for å forestille meg hvordan man kunne gjort det mindre effektivt….

På bussen mellom grensen og Amman valgte noen å sette på en utmerket VHS kassett, med noe som vissnok (iflg Palestiner-Amerikaneren i setet ved siden av meg) er en religiøs tale. HERLIG!!!

Deretter gikk turen med buss og Sherut ned til Wadi Musa som er byen Petra ligger ved.

Petra er en latterlig gammel by som er hugd!!! ut av fjellet. Byen er på UNESCOS verneliste og er Jordans størrste turistattraksjon. Heldigvis var det veldig lavsessong (noe som vel lett kan skyldes varmen), så vi gikk ofte rundt blandt bygningenen mutters alene. Deilig.

Mye fint og spesielt og se, men en dag var definitivt nok i steinbyen.

Mer ut på tur og vi fortsatte sørover til en ørken ved navn Wadi Rum. Etter en dag fartende rundt i Jeep gjennom hele ørkenen sov vi under åpen himmel og fikk verdens værrste frokost da vi våknet.

Wadi Rum er et av de sykeste landskapene jeg noensinne har satt mine føtter i. Det er naturlignok stekende varmt, men ikke værre enn av vi overlevde da det ofte en en fin liten trekk, noe som man jo ifølge Mormor egentlig skal passe seg litt for Det beste med hele plassen er nok uansett stillheten… En helt utrolig og til tider trykkende stillhet… det er veldig merkelig og bare sitte her og høre INGENTING. (Jeg ble forresten minnet på at jeg har en eller annen form for tinnitus gående… IKKE bra)

Etter å ha sett alle de stjernene som det er mulig å se i løpet av natten, gikk altså turen, fortsatt etter frokosten fra helvete, videre til Aqaba ved Rødehavet.

Om Aqaba er det vel egentlig ikke all verden å si, annet enn at her kan man virkelig få oppleve arabisk kultur, slik den vel er mange steder i verden. Og da tenker jeg verken på den gode? maten eller de livlige bassarene. På de tre dagene vi tilbrakte i byen tror jeg seriøst jeg så under 50 damer ute i gatene. Og de få vi så i gatene, hadde burka, hansker og solbriller. IT IS A MANS WORLD.

Jævlig merkelig og se, og jævlig slitsomt i lengden når alle på død og liv skal plystre og slenge dritt etter kjæresten din…

Å ligge i bikini på de offentlige strendene rundt Aqaba kan nok i beste fall beskrives som ulurt, så vi tok turen i Taxi ned til “The Royal Diving Club“, som er en privat strand sør for Aqaba med helt vilt fett korallrev. Snorklingen her er lett det drøyeste jeg har vært med på av undervannsaktivitet.

Selv på denne private stranda, som kostet en formue å komme inn på, var det altså kun de vestlige jentene som brukte bikini. Arabiske jenter satt i skyggen med full påkledning og hodetørklet Hjihabb, noe som forsåvidt ikke ser SÅ jævlig rart ut.

Rart blir det først når de skal BADE. For da er det jo heller selvsagt ikke snakk om å ta av seg noe klær… og siden majoriteten ikke kan svømme så må man jo ha badering. Så mens vi snorklet rundt i tidenes korallrev, duppet det fullt påkledde jenter med burka rundt oss i vannet, med hver sin badering.

Her er det altså mulig jeg er noe kulturignorant, men jeg kan ikke annet enn å le

Etter 3 fine strand-dager var det nok Jordan og vi tok Israelske jødebusser fra Eilat til Jerusalem.(Det hjalp også på “hjemlengselen” at det var 40 grader i skyggen klokken 22.00 om kvelden)

Onde tunger liker å kalle kong Abdullahs rike for “The Hashemite Kingdom of Boredom”, noe vi vel ikke kan si oss helt enig i… Jordan er finfint det, og vi har hatt en super liten rundtur… Men Jordan er nok dog kanskje finere for menn enn for kvinner… Arabere har nemlig en relativt gigantisk case når det kommer til sitt syn på kvinner…..

Først at alt: Jeg lever og er altså ikke død. Etter en lang reise gjennom kongeriket Jordan er vi nå kommet fram til Aqaba ved rødehavet. Har vært 2 dager i ørkenen uten telefondekning, noe som har vært veldig rart. I tillegg har jeg glemt laderen i Jerusalem så jeg må spare strøm. Kommer tilbake med mer info om turen etter hvert…