Enkelte bilder brenner seg bedre fast enn andre. Videoen av 12-år gamle Muhammad al-Durrah, som sammen med sin far, ble meid ned av israelske soldater på Gaza under den andre intifadaen, er kanskje fortsatt mitt sterkeste bilde på det palestinske opprøret.

I år er det 10-år siden nyhetsreportasjen ble sendt på France 2. Like lenge har den Fransk-Israelske journalisten Charles Enderlin, som “speaket” saken, vært under konstant skyts. France24 hadde tidligere denne måneden et intervju med Enderlin, som fortsatt “stands his ground”!

Les også den israelske bloggeren Lisa Goldmans oppsummering.

To og en halv time i en Fokker 50 står for tur… Dette er tight!

Israelerne har en lei tendens til å kategorisere folk etter hvilken sikkerhetsrisiko man utgjør.

1 betyr (etter det vi forstår) Israelske statsborger, mens den muslimske damen foran oss i køa fikk tallet 6, som tilfeldigvis er det høyeste og verste tallet å ramle på.

Unge vestlige med dreads og kassegitar ser ut til å få enten 5 eller 6, mens tallet 4 ikke eksisterer. Vi fikk altså 3, noe som betyr at vi ikke er Mona Levin, men ei heller noen åpenbar trussel mot staten Israel.

Interresant system dette med tallene og folk i lange køer…

Var jo faen meg bare det som mangla… (For ordens skyld: Nødutgangen
er BAK meg…)

Etter mye om og men kom vi oss ned til Rafah som ligger helt sør i Gaza. Det er her de beryktede smuglertunnelene går over til Egypt.

Siden Israel har en blokade av Gaza, og fører streng kontroll med hva som får slippe inn av varer, kommer mye av både mat og andre varer inn gjennom disse tunnelene – i tillegg til de obligatoriske våpnene selvsagt.

 
 
Ryktene skal til og med ha det til at levende sauer, kyr og kameler er blitt smuglet inn gjennom de største tunnelene.

Vi fant en tunnel som ikke var ferdig gravd ut, og som man absolutt ikke kunne smuglet noen ku i. Mørk, tidvis svært trangt, men utrolig interessant. Satte 5D’n over i videomodus når jeg krøyp som verst, og har klippet sammen en liten video fra tunnelsafarien vår.

Langørgen insisterte på at dette bildet skulle med, da han også, tross et akutt anfall av klaustrofobi, tok turen ned i tunnelen. Han nøyde seg imidlertid med en titt, og droppa krypinga til fordel for en telefonsamtale med “den andre siden”

Verdens beste juice!!! Sitronjuice på Jerusalem Hotel…

På vei gjennom ingenmannsland mellom Gaza og Israel. Erez Crossing i
det fjerne…

Vi er tidlig oppe for å legge turen mot grenseovergangen Erez og
videre opp til Jerusalem via Israel.

Gaza takker oss farvel med ei skikkelig regnskur.

På gjensyn!

Barnehagen In’nada i flyktningeleiren “Beach Camp” i Gaza City har 100 barn i alderen tre til fem. Barn i Gaza sliter med store traumer etter årevis med uroligheter og krig. Under svært enkle forhold, og med få midler forsøker barnehagepersonalet å få barna tilbake til hverdagen igjen.

 
Siste dag på Stripa… Vi har vært litt rundt og snakket med folk, dumpa fixern vår og rusla litt på egen hånd… Spist is og drukket kaffe, snakket med alle vi traff (man har ikke så mye valg), ropt tilbake på de hundrevis av “How Are You?” og “Welcome to Gaza” tilropene, og lekt med livet i trafikken som vestlige fotgjengere.

 

I morgen peker vi nesen nordover mot Erez og Jerusalem igjen.

Al-Deira i Gaza City går for å være det fineste hotellet på stripa, og skulle etter sigende ha en jævlig posh restaurant. Fra utsiden ser hotellet like falleferdig ut som enhver Gaza bygning, og innsiden holder heller ikke veldig mye høyere standard enn vårt Beach Hotel.

Det er nå uansett her alle NGO’s og vestlige journalister samles, og vi valgte å legge lunchen hit idag… Ikke har vi sett så mange vestlige (2 stk for å være pinlig nøyaktig), men mye tyder på at det er en populær hangout for det øvre sjiktet av Palestinere

Har sust litt rundt på Gazastripa idag. Med sine tre ganger en mil er det jo ikke store området det er snakk om, og turen i dag har stort sett gått til Rafah og omegn. Mye spennende å se… For å si det slik…

80% av Gazas 1,5 million store befolkning lever for under to dollar pr dag.

Storfamilien på ni personer bor på to rom, hvor det ene fungerer som kjøkken og soverom med matlagning på bål som eneste mulighet.

Titt-titt… Her er vi!!

Dagen starta litt heftig i og med at Israelerne hadde fått det for seg at det var en fiskebåt som var lastet med ekspolosiver, og dermed skjøt en rakett på den i halv åtte tiden. Jeg våkna, Herr Langørgen sov gjennom hele episoden som en stein.

Resten av dagen har vi vært så heldige å få være med Norsk Folkehjelp og deres partnere her nede på tur til de ulike stedene hvor de driver med gjennombygning av blant annet jordbruksland. Knuste hus, nedkjørte olivenlunder og familier i telt.

Det er litt som å bli kastet inn i en vaskemaskin med inntrykk. De første timene i Gaza har vært intense. Vi var så heldig å få en skikkelig rundtur med YMCA’s Issa Saba i noen av de værst bombede områdene i Gaza.

Utbombede hus. Teltleire. Hjemløse.

Når det i tillegg skytes fra Israelske krigsskip mot fiskere som har kommet for nære grensa blir stemningen litt spesiell.

Siden vi har vært oppe siden klokken 04:30 idag (Vi tok feil av at nabomoskeen til hotellet i Jerusalem ikke dreiv med konseptet “bønnerop om morgenen”), har vi hatt en svært rolig kveld og har inntatt en bedre  middag på Beach Hotel. Nå er det jo ikke slik at det bugner over av nattklubber og puber her uansett, så senga kaller…

I morgen skal vi være med Norsk Folkehjelp ut å se på noen av de prosjektene de driver med…

… er nok ikke det smarteste, men hva kan man gjøre når Jødene
feirer en aldri så liten høytid ved navn “Pass over”, som blant annet
forbyr dem å eie gjæret brød… Noe som i sin tur har ført til at
de fleste restauranter er stengt… Rå fisk var merkelig nok kosher
nok til at det kunne serveres…

Siste dag i Jerusalem før vi peker snuten sørover mot middelhavets bredder for noen dager. I dag har vi gjort noen intervjuer under en demonstrasjon mot husødeleggelser i Silwan, vært på messe i Gravkirken, spist enda mer Hummus og svingt innom klagemuren en snartur under Sabbathen. Innholdsrikt døgn

Planen NÅ er å komme oss opp til Vest-Jerusalem og spise noe annet enn Hummus, Swarma og Falaffel… Tror det er lurt…

Her er noen Snæpps fra det siste døgnet:

Siden noen jobber litt her har vi etablert et aldri så lite kontor på hotellrommet… Den skrivende Dr Gonzo har lagt beslag på skrivepulten mens jeg er henvist til senga for pussling med bilder

Bostavlig talt en lang fredag her i Jerusalem. Korsvandringen ble det kaoset vi hadde håpet på / antatt. Syke mengder mennesker i vill trengsel gjennom Jerusalems gamleby. Korset bæres samme vei som Jesus angivelig bar korset, med de obligatoriske 14 stoppene på “Via Dolorosa”

Stas

Selv om det er morgendagen som er den O’store dagen for kristne her i byen, har vi tatt en generalprøve og rusla gjennom store deler av Via Dolorosa idag. I tillegg har vi vært og besøkt innbyggerne i Silwan-dalen som har fått “Demolition Order” på 88 hus, da de vissnok står i veien for Israelske utgravinger.

Vi har i tillegg forflyttet oss fra Paulus House og de tyske nonnene opp til Mount Of Olives Hotel på Oljeberget.

I går ramla vi på vannpipekjøret på Jerusalem Hotel, da det var siste kvelden med Line og Audun som skulle tilbake til sine respektive stasjoner i henholdsvis Jayos og Betlehem.

Bedre frokost i trappene ned mot Damaskus Gate.

Angela Goldstein fra  Israeli Committee Against House Demolitions (ICAHD) har vist oss rundt på de ulike Settlementene i Øst-Jerusalem. 

Mest interresant var det å se settlementet E1 som skal forbinde det gigantiske settlementet Maale Adumim med Øst-Jerusalem og dermed sørge for at Vestbredden blir delt i to. (Eller i praksis slår ihjel en tostatsløsning for de av dere som måtte følge denne konflikten på nære hold ) 

Vi har gått på en smell og bestilt det vi trodde var en liten
forrett… Feil der altså… Line etterlyser mer vestlig øl, mens jeg
mesker meg med en bedre rødvin! (Ståle er alltid enkel og drikker
Taybeh)

Fin fin dag i det hellige landet… Har fått pressekortene våre, surret i gamlebyen, blitt innestengt i tårnet på “Church of the Redeemer”, vært en tur i Gravkirken og snakka med “International Crisis Group”.

Vanskelig å klage på kontorlokalet…

Da er vi offesielt på besøk i Israel…

Damn its good to be back Middag med Ståle, Line, Pauline, Mathilda og Ian… Rødvinen er på plass… Nå må vi snart ha en Nargile

Etter en relativt lang natt på Ben Gurion Airport, har vi kommet oss i hus hos de tyske nonnene på Paulus Haus rett utenfor Damaskus Gate. Litt nøkternt innredete rom, men akk så behagelig med et par timers søvn under bildet av Jesus.

Dagen har stort sett gått med til å planlegge ting, møte folk og legge planer for hva vi skal gjøre de kommende dagene i Al-Quds.

Det ramler inn med tyske pilgrimmer her på Paulus Haus, og den kristne påskehøytiden ser ut til å bli akkurat det spetakkelet vi har håpet på.

Her er noen snæps fra dagen i dag:

Skjemaer og betaling…. Så blir det israelsk pressekort på oss…

Og vips så var vi fulltallige!