Til tross for at Det Russiske Emperiets Flymaskin ble 4 timer forsinket ut fra Tokyo, rakk vi flyet videre til Oslo i Moskva.

Det innebar riktignok 5 minutters heftig løping, mer eller mindre over alle på bisniss, men vi fikk trøkt oss gjennom….

Nå har Doktorn (Jeg velger å være registrert som Doktor Marius Arnesen hos Russerne… det er absolutt best slik…) blitt plassert ved nødutgang, med skarp beskjed om å lese døras bruksanvisning og bistå ved nødlanding…. Etter snart 24 timer på reise føler ikke Doktorn seg helt klar for å bistå noen nødlanding, men jeg nikka da likefullt høflig på hodet og svarte “Jess. I will assist…”….

Oslo neste….

Vi er på vei hjem….

Alt har altså en slutt….

Også turer til Japan…. Det Russiske Emperiets flyvemaskin er 2 timer og 15 minutter forsinket…. Noe som kun er positivt. Det betyr nemlig at vi nå får gratis mat her på nydelige Narita flyplass i Tokyo, og slipper å sitte fullt så mange timer på ikke fullt så nydelige Sheremetyevo i Moskva. Lykke!

Vi har tatt inn på kapselhotell. Fantastisk. Jeg har fått utdelt pysjamas i fargen lys turkis og 2 meter ganger 60 cm jeg skal bo på de neste 2 dagene.

Herlig.

I tillegg traff jeg en fyr fra Thailand på badet nettopp som var dypt rystet over hvor små hotellrommene i Japan var…. jeg forsøkte å forklare at dette var et litt spesielt hotell, men det gikk på ingen måte inn…. Stakkars mann….

Etter en tur liggende på gresset som fotomodeller og radiostjerner tok vi turen ned til Shibuya for å se på det sykeste veikrysset…

Her følger de “Trondheimsmodellen” og gir grønn mann til alle rettninger samtidig… det kombinert med et sykt hav av mennesker, gjør dette krysset til en svært spesiell opplevelse… det ser rett og slett ut som om hele Tokyo skal over gata på samme tid…

When in Tokyo…. dra til Yoyogi-koen i helga.

Dette er en gigantpark hvor det danses, spilles trommer, steppes!, synges eller rett og slett bare slæckes…. Mens vi har ligget i gresset her har vi måttet være fotomodeller for en Japansk fotograf, og nå kom det akkurat en herremann fra den Japanske radiokanalen fm-fuji bort til meg og dro av et aldri så lite intervju.

Det hele foregikk på engelsk, for så å bli oversatt til japansk av journalisten, hvorpå jeg måtte gjenta det han sa på klingende japansk…. Tipper det var en lingvistisk nytelse av de sjeldne.

Så for den spesielt interesserte kan jeg nå mest sannsynlig oppleves på Japansk på fm-fuji…. Som også har nettside: www.fmfuji.co.jp

Vi tar taxi…. Rakk ikke t-banen…. Dumt…. Dyrt….

Vi er på et utested i hippe Roppongi…. et sted med Beatles coverband. Jappser som synger Beatles. Beatles obskura om du vil….. Veldig veldig rart…. Siden det er forbudt og ta bilde av det litt merkelige coverbandet som spiller her, får dere et bilde av en tom scene. Jepp….. Jeg synes også det er i overkant mye yrkesstolthet for et coverband, men det synes tydeligvis ikke Jappsene… Herlige “Tokyo by night”….

Idag stod vi altså opp i ørska for å få med oss det mye omtalte Tsukiji fiskemarkedet… Jeg har vært litt skeptisk til dette da jeg var litt usikker på hvor kult et fiskemarked egentlig kan være…

MEN JODA…. dette var FANTASTISK!! HELT FANTASTISK…

Uendelig stort. Sjømat i alle varianter. Folk i alle varianter. Masse lyd. Masse lukt. Masse trøkk.

Herlig!!!

Se alle mine bilder fra Tsukiji Fiskemarked

Vi er oppe i den berømte ørska, på vei til Tsukiji fiskemarked. Kom over denne litt merkelige plakaten på T-Banen…. vogna vi sitter i er kun for kvinner mellom 0730 og 0900.

Da har jeg altså dristet meg til å teste dette underverket litt skikkelig. Kontrollpanelets funksjoner fra venstre mot høyre: “Stopp” (veldig betryggende knapp), “Litt spyling”, “Høytrykkspyling”, “Jentespyling” og sist men ikke minst “Tørking”. Dette er veldig veldig VELDIG rart…. (Setet holder også her behagelige 38 grader….)

Siden vi aldri kom oss opp i “Kyoto Tower”, har vi lagt turen innom “Tokyo Tower” idag…

150 meter over bakken (ALT for lang kø til utsiktspunktet på 250 meter). Fet utsikt over Tokyo.

Fenomenalt!

Jeg har vært på jakt etter en Fisheye temmelig lenge, og når det plutselig byr seg en brukt en i Tokyo (skal sies at jeg har vært innom 20 bruktsjapper og funnet EN idag) så slo jeg til… Ikke noe upris heller…

Drinks 

Tokyo Metovogn 

JegGitt

Roterommet

Ja…. Hvorfor gjøre det vanskeligere enn det egentlig er…

I går og i dag har det høljet ned her…. heldigvis skal det vissnok gå over til i morgen.

Vi har avsluttet kvelden med et måltid Sukiyaki… En Japansk spesialtiet der man har en gryte på bordet og koker kjøttet selv. SYKT SYKT godt…

Vi valgte selvsagt Sukiyaki sjappe med stil, og spiste på sjappa fra “Lost in Translation”… Siden det også var endel andre som hadde samme plan, og vi ikke er all verden til å planlegge, ble vi sittende å vente i 10 minutter på ventebordet. Vi fikk imidlertid grønn te, og en liten haug med Japanske leker vi kunne more oss med.

Vår vertinne var litt ny i gamet, snakket ikke et kvekk Engelsk, men smilte masse og sprang rundt som en liten strikkball etter hjelp når vi ikke helt skjønte hva fun ville fram til…

På slutten ble vi stående og prate med sjefsvertinna som snakket meget godt Engelsk, og kunne fortelle oss at Munch var hennes store favoritt hva malere angikk… hun visste mest sannsynlig veldig mye mer om Munch enn vi gjorde… Laks var hun også opptatt av, og visste at Oslo var hovedstad i Norge.

Idag har vi fartet rundt i Shinjuku på jakt etter billig kamerautstyr… desverre er det ikke mye å hente her…

DVS… det er MYE å hente, men det koster det samme som i Norge… litt nedtur…

Jeg har imidlertid fortsatt troen på at det kan være noe brukt å få billig…

En av tingene man kan slå ihjel noen regnværstimer her i Tokyo med er en tur innom “The Sony Building”… Hele bygningen er en stor showcase for Sony produkter, med mulighet til litt hands-on på det siste av det siste…

Imidlertid ikke HELT satt ut etter et besøk her, noe som vel kanskje bare betyr at det rent teknologisk ikke er så veldig langt mellom Europa og Japan lengre… Kameraet som automatisk tok bilde når jeg smila falt imidlertid veldig i smak

Som førsteintrykk av Tokyo fungerer Shinjuku glimrende. Denne bydelen har absolutt alt man forbinder med Tokyo: Skyskrapere, Neonlys i hopetall, svære gangfelt med 1000 vis av mennesker, Ultra-hippe Japaner-Kids og Arcader så langt øyet kan se.

Vi klarte også kunstykket og rote oss litt langt sør, og rusla plutselig inn i Tokyo’s Red Light District… Fasinerende kan man vel trygt si…

Som alt annet i Japan er også strippeklubbene og peep-showene relativt smakfult pakket inn, så det er utvilsomt et av de mindre støtende “Red Light District” man kan ramle over.

Man trodde kanskje man hadde sett de merkeligste kombinasjoner av mat når man har gleden av å være stamgjest i NRK-kantina, men dette har ikke engang de klarte å kombinere… Vi snakker altså om en Pizza med Pasta på….

Det mye omtalte Trommespillet. Jeg vinner hver gang…. Herlig spill.

Japan er sikkert “Solens Rike”, men de som bor her er definitivt “Det sovende folket”.

Uansett hvor, når, hvordan, hvor lenge eller hvor fort, bare det beveger seg framover, benytter de anledningen til å duppe litt.

Disse bildene er tatt på en t-bane tur fra hotellet vårt til Downtown…

Og sover de ikke (noe som tilhører sjeldenhetene) så leser de Manga og hører på musikk:

Da er vi på plass i Tokyo og klesvask står på programmet…. Vaskemaskin på taket.

Da går siste tur med fantastiske Shinkansen fra Kyoto til Tokyo, hvor vi skal henge en uke før vi flyr hjem.