Farvel NYC. Vi ses nok igjen skal du se…
CivilianWye Oak5 hours ago
Love Out of LustLykke Li5 hours ago
Born To Die - Woodkid & The Shoes RemixLana Del Rey5 hours agoFarvel NYC. Vi ses nok igjen skal du se…
En god rundreise i på det Amerikanske kontinentet er ferdig. Vi har utført et aldri så lite eksperiment: Hva spiser mann på en rundreise i Amerika. Jeg har samlet bilder av alt jeg har inntatt av føde de siste 16 dager. Enjoy
(Her finner du også Kim og Toms meny)
Morgenstund har gull i munn og så videre… Jeg tok en rusletur, formen tilsier ikke jogging, i klisjeenes land. Venice Beach er så stereotypt at det nesten er pinlig. Junkier, treningsnarkomane, surfere og livvakter. Herlig!
Nå skal jeg bare blåse liv i The Evil Twins, så setter vi kursen langs Highway one, mot San Francisco.
Vi har hatt dagen i Los Angeles og siden vi bor midt på Venice Beach, får vi ta del i den herlige galskapen som utspiller seg på stranda her hver dag. Uteliggere, “kunstnere”, selgere og alskens trenende mennekser på skateboard og roller-blades. Bare det faktum at de fortsatt bruker rollerblades her, noe som jo i Kongeriket nå kun er forbeholdt narkomane, er relativt spesielt.
Deretter har vi vært en runde på Hollywood Boulevard, og opp på toppen av Mullholand Drive for en aldri så liten kikk på byen i solnedagang.
Noe som er svært nytt siden jeg sist var i LA er konseptet “Medisinsk marijuana”. Det har seg nemlig slik at California har legalisert marijuana for bruk hvis du får det foreskrevet av en lege.
Det har selvsagt ført til at det nå har poppet opp en mengde små “legekontorer” på Venice Beach, hvor det reklameres med at “Legen er inne” og at det bare er å droppe innom for å se om du kvalifiserer for marijuana.
Skal vi tro Times Magazines er det nå flere medisinske utsalg for marijuana i California, enn det er 7-Eleven butikker. Og de er det noen av…
Dette har vært dagen for de noe drøye kontraster. Vi kom oss opp i den berømte rett-tia, og satte kursen fra motellet vårt og inn i hjertet av Monument Valley.
Hele dette området vi nå surrer rundt i ligger i Amerikas største Indianerreservat. Navajo indianerne bor vel forsåvidt fortsatt her, selv om det er et relativt trist syn. Byene består stort sett av trailer-camper, og det ser ut som om evnen til å kaste skrot er fraværende. Aldri har jeg sett så mange bilvrak, gamle vaskemaskiner, oljefat og generelt skrot som i dette området. At det kryr av løshunder og tjukke indianere i pick-up trucks, gir også stedet et inntrykk av at det vel er over sin kulturelle topp.
Monument Valley derimot, er et noe annet kapittel. Det er rett og slett spektakulært. Den eneste, og helt klart beste beskrivelsen jeg kan gi, er “Westernfilm”. Det er rett og slett som å være midt inne i en. Røde fjellkanauser, ørken og svære åpne stepper. Eller prærie som det vel heter her.
På veien opp til Grand Canyon, har vi også lagt turen innom, Antelope Canyon. I praksis er dette en lang og svært trang kløft, omgitt av utrolige formasjoner.
Grand Canyon er nesten for stor til at man klarer å ta innover seg herligheten. Det er bare rett og slett gigantisk. Nesten 1000 meter dyp, og gud-vei-hvor-stor i utsrekning, strekker den seg over et gigantisk landområde.
Vi kjørte langs sørsiden, langs den såkalte South-Rim, og fikk med oss solnedgangen.
Nå har vi kjørt via Hoover Dam til Las Vegas, hvor vi har sjekket inn på Las Vegas desidert kjipeste stripe-hotell. Tropicana. Det suger så lut at jeg ikke en gang gidder å tenke på det.
Det får si sitt at jeg har dusjet i kaldt vann i dag morges. SUX. (Vi klaga såpass i resepsjonen ved utsjekk at de gav oss halv pris, så vi får vel være fornøyde. 180 kroner for et dobbeltrom er jo ikke ille)
Nå skal vi strengt tatt bare surre rundt i Vegas en dag…
Nok en dag i bil er unnagjort. Dagen startet imidlertid med et besøk i “White Sands”. Vi hadde æren av å være der mutters alene den første timen etter soloppgang, noe som i beste fall kan beskrives som spesielt. Utrolig fet plass.
Turen gikk også innom “Canyon de Chelly”, en svær, og utrolig undervurdert Canyon. Siden vi kom litt seint ble det litt dårlig med lys, men vi fikk tatt noen svært så spenstige bilder med flere sekunders lukkertid. Ble veldig HDR, men det må altså presiseres at det IKKE er HDR.
Vi har deretter kjørt fra New Mexico og inn i Arizona, der vi nå har lagt oss inn på Motell i den veldig lille byen Kayenta, i inngangen av “Monument Valley”, der morgendagen skal tilbringes, før vi setter kursen mot Grand Canyon.

Vi har tilbringt aftenen på Emo’s. Mariachi el Bronx, Dillinger og NAS har spilt opp til dans. Svært variert i musikkgenren med andre ord…
Videoen jeg tok av galskapen ble desverre uten lyd, men det er uansett verdt å merke seg den aldri så lille happeningen rundt 50 sekunder ut i klippet. Priceless:
Vi har tatt ettermiddagen i Amerikanernes handlemekka. Her har de for sikkerhetsskyld lagt to Outletsenter sammen… Det tar vel rundt 30-45 minutter å gå fra den ene enden til den andre. 3 timer hvis man skal surre innom noen butikker og svi av noen tusen også
Austin er rett og slett en fantastisk liten by. Det påståes at det ikke er så veldig Texas, selv om det strengt tatt er nok Texas for oss. Innimellom slagene surrer vi rundt gatelangs her og tar inn over oss litt ekte Amerikansk kultur

Surretur med kameraet mitt i NYC. Gåtur fra Brooklyn over Manhatten Bridge og inn til Manhatten. Fin fin tur…
Flere fra The Big Apple finner du på Flickr