happygolucky.no

Tom i Solnedgang

Austin er rett og slett en fantastisk liten by. Det påståes at det ikke er så veldig Texas, selv om det strengt tatt er nok Texas for oss. Innimellom slagene surrer vi rundt gatelangs her og tar inn over oss litt ekte Amerikansk kultur

Kim

Tom

Kunst

Cash on the Wall

Toms

The Evil Twins

Spasertur

The European Hustler

Street artist(s)

Millers

SegWay Mayhem

Happy days

Austin, Texas

6th Street, Austin

6th Street, Austin

6th Street, Austin

6th Street, Austin

Random Shop

6th Street, Austin

American Chopper

Tex-Mex frokost

Tex-Mex frokost

Tex-Mex frokost

Hjemme hos ei venninde av Per Ole som har egen uoffesiell Venue i hagen. Fantastisk

Hjemme hos ei venninde av Per Ole som har egen uoffesiell Venue i hagen. Fantastisk

Hjemme hos ei venninde av Per Ole som har egen uoffesiell Venue i hagen. Fantastisk

Hjemme hos ei venninde av Per Ole som har egen uoffesiell Venue i hagen. Fantastisk

Hjemme hos ei venninde av Per Ole som har egen uoffesiell Venue i hagen. Fantastisk

Hjemme hos ei venninde av Per Ole som har egen uoffesiell Venue i hagen. Fantastisk

Hjemme hos ei venninde av Per Ole som har egen uoffesiell Venue i hagen. Fantastisk

Hjemme hos ei venninde av Per Ole som har egen uoffesiell Venue i hagen. Fantastisk

Hjemme hos ei venninde av Per Ole som har egen uoffesiell Venue i hagen. Fantastisk

Fin fin pose

Vi kjører fly…

Vi har funnet strøm imellom setene så her er det både fryd og gammen…

Tom er plassert i setet bak oss… Engen sitter for seg selv, men har fått nye utenlandske venner.

Hege har vært så elskverdig å kjøre oss hjem til Brooklyn. Nå pushes det Arbonne… Veldig morsom kveld…

Surretur med kameraet mitt i NYC. Gåtur fra Brooklyn over Manhatten Bridge og inn til Manhatten. Fin fin tur…

Flere fra The Big Apple finner du på Flickr

Seks dager i Vegas er mer enn nok… På vei hjem via New York. Flyr over Grand Canyon og Rocky Mountains.. Amazing som Amerikanerne selv ville sagt.

Familiekasinoet “Excalibur” har plutselig ansatt go-go dansere i beste sendetid… Nå står ikke verden til Påske….

Du vet at alt ikke er helt som det skal når den minste størrelsen kaffe du får kjøpt heter Tall…

Etter 45 minutter med Fox News forstår jeg langt mer av den generelle Amerikaners sinn. Når det i tillegg toppes med denne reklamen for Israel, står det plutselig relativt klart for meg at virkelighetsoppfattning er svært så relativt…

Hvem pokker kunne gjette at denne pizzaen var like stor som et te-fat?!

I et desperat forsøk på å bevare formen iallefall en smule i fett og sukkerland, har jeg sneket meg ned i trimrommet… Jeg og en gjeng med power walking americanoos…

Vel framme og som vanlig innkvartert på bløtekakehotellet Excalibur, også kjent som “The Shame of The Strip”

NÅ er det greit kjedelig ombord på dette flyet… Det er til og med lite tjukke amerikanere å se… Imponerende hva denne Obama har fått til på så kort tid… Ideelt sett burde jeg vel sove, noe som ikke helt går da min biologiske klokke fusker litt for tiden og nekter å skru meg av til det min mormor ville beskrevet som “rætt tia”

To stykk svært så amerikanske amerikanere litt bak her snakker unormalt høyt om hvor mange “meetings” de skal ha ha i morgen… Flyet er jo selvsagt proppfullt med CES-menn med dress og høyt volum.
Turens ultimate høydepunkt er nok også på trappene her er jeg redd. Det skal nemlig snart vises film. På plakaten i dag står en Fantasyfilm om to barn som må redde en underjordisk by fra strømstans… Jeg gleder meg villt!

Her har det vært svært mye rart på menyen. Siste skudd på stammen er potetgull(!) og en bolle av noe slag… De mumla noe om lunch over høytaleren, noe jeg ikke helt får til å gå opp, da jeg trodde den uspiselige kyllingen for 1 time siden var middag… Nå flyr vi riktignok med klokka så gudene må jo vite…

Men herregud!!! Ta nå for i helvete av!!! Hvor vanskelig kan det egentlig være?

Kort stopp på Newark International før ferden går videre mot Las Vegas. 6 nye timer i Continentals varetekt.
Her i jødenes andre hovedstad får jo selvsagt guds utvalgte den spesialbehandligen de selv synes de fortjener…